Relasjonsdatabase
database, SQL, PostgreSQL, Postgres, MySQL, SQLite
En relasjonsdatabase kan forklares med en analogi til et bibliotek hvor bøker er organisert i ulike hyller (tabeller) som inneholder informasjon om én type objekt, for eksempel én hylle for romaner, en annen for sakprosa. Hver bok (rad) i en hylle har en unik tittel (nøkkel) og ulike attributter som forfatter, sjanger og utgivelsesår. Relasjoner mellom ulike hyller opprettes ved at en bok (en rad) refererer til en annen bok eller kategori, for eksempel ved å liste opp en annen bok en anbefaling. Det er oversiktlig, effektivt og forhindrer feil.
Dataene dine er organisert i tabeller, som er akkurat som individuelle regnearkfaner (f.eks. en «Brukere»-tabell, en «Produkter»-tabell).
Hver tabell har kolonner (attributtene, som «Navn» eller «E-post») og rader (de individuelle postene, som en bestemt bruker).
Hver rad har en unik identifikator kalt en primærnøkkel (som «bruker_id»). Dette er som et personnummer for den aktuelle dataen og er garantert for å være unikt.
Tabeller er koblet sammen ved hjelp av disse nøklene. En tabell med «Ordrer» vil ha en «user_id»-kolonne som peker tilbake til den spesifikke brukeren som foretok kjøpet. Dette er kjernen i «relasjonell».
Du bruker et spesielt språk kalt SQL (Structured Query Language) for å kommunisere med relasjonsdatabasen.
SQL er måten du stiller spørsmål til databasen (`SELECT`). Med `INSERT` legger du til nye data, `UPDATE` endrer dem, og `DELETE` fjerner dem.
Du vil høre navn som PostgreSQL (ofte kalt «Postgres»), MySQL og SQLite. Dette er alle populære eksempler på relasjonsdatabaser. De bruker alle SQL og er bygget på de samme grunnleggende prinsippene.